Etter 6-1 mot Ørn på hjemmebane, kunne Arendal slippe jubelen løs: Opprykket til Obosligaen var et faktum!

Slik husker vi jubelsesongen

2016 ble året da Arendal for første gang tok steget opp i norsk toppfotball. Her kan du gjenoppleve eventyrsesongen - kamp for kamp!

BERG- OG DALBANE MED PØLSE I VAFFEL
Det begynte i Moss. Mot opprykksfavoritten, den gamle storklubben. På mektige Melløs stadion. Tobias Henanger ga Arendal en pangstart etter to minutter. Steinar Berås økte til 2-0 etter 24. Det så lyst ut. Men så kom Moss tilbake og scoret to kjappe. Det stod 2-2 til pause. Og slik så det ut til å ende også etter 90 spilte minutter. Men Moss måtte bytte keeper. Og Arendal fikk frispark midt på banen. Det ble lempet inn i boksen mot Petar Rnkovic. Han nådde høyere med hodet enn Mosse-keeperen gjorde med hanskene, og dermed falt ballen ned foran beina til Ylldren Ibrahimaj som ble matchvinner. En uvanlig deilig seier på overtid i seriepremieren!

FRIMURERE VINNER IKKE CUPEN
Sesongen 2015 var en skuffelse. Men i cupen var det moro. Arendal slo ut Sandnes Ulf og hadde Viking i kne på Bjønnes. Kunne suksessen gjentas i 2016? Vindbjart i 1. runde hjemme på Bjønnes burde være overkommelig. Men venndølene tok en tidlig ledelse. Riktignok ble den raskt utlignet av Wilhem Pepa på straffespark. Og alt var som det skulle være da samme Pepa økte til 2-1 tidlig i 2. omgang. Men Vindbjart ga seg ikke. Og fikk 2-2 før full tid. Dermed ekstraomganger – der Arendal dominerte spillemessig jo lenger ut i kampen man kom. Det hjalp likevel ikke når det var Vindbjart som kontret inn den avgjørende scoringen etter 116 minutter. Og dermed ble det aldri noe cup-eventyr av det hele. Men dette skulle også vise seg å bli Arendals eneste tap på Bjønnes i år.

TABELLEN LYVER ALDRI!
Arendal reiste seg fort etter cup-nedturen. Og det var Fløy som måtte lide da de kom til Bjønnes i 2. serierunde. Hele 7-0 stod det på resultattavla da dommeren blåste av kampen. Og dermed klatret også Arendal til topps på tabellen, men 17. april var det nok få som følte seg trygge på at klubben ville bli liggende på topp også i oktober. Wilhem Pepa (3), Steinar Berås (2), Marius Andersen (1) og et selvmål bidro til kalassifrene. Det så lyst ut med seks poeng etter to kamper!

DØMT TIL POENGDELING
Allerede i tredje serierunde ventet en av kampene som på papiret måtte antas å være blant årets vanskeligste. Notodden, som blant annet hadde forsterket laget med Magne Hoseth og Jim Johansen fra Tippeligaen, er alltid tøffe. Og turen til Notodden er også tøff. Det er langt. Dårlige veier. Massevis av svinger. Så derfor la Arendal inn en overnatting i forkant og var på plass kvelden før kamp. For å være uthvilte og klare. Og det var Arendal, men dessverre fikk ikke laget noen hjelp av dommertrioen denne lørdagen. For det var kanskje riktig at Wilhem Pepa fikk sin første scoring annulert for offside, men at scoringen helt på tampen av kampen ble annulert, ja, det finnes er det ikke mulig å finne en eneste fornuftig forklaring på, aller minst blant oss som har detaljstudert videoen av situasjonen. Sannsynligvis er dommertrioen enig med oss. Nå. Men det endte altså 0-0 på Notodden.

PETAR TOK POENGET
Vi mener altså, fortsatt, at vi burde vunnet borte mot Notodden. Men sånn sett i ettertid, så må vi vel samtidig erkjenne at vi utmerket godt kunne tapt mot Bærum i neste hjemmekamp. Bærum var gode i store deler av kampen, og det var ikke blodig urettferdig, slik vi kan huske det, at det også var de som tok ledelsen. Likevel lå det i lufta at Arendal ville komme tilbake, selv om dette ikke var et Arendal-lag på sitt aller beste. Og da Arendal fikk straffe etter 75 minutter, så regnet vi med at det skulle være grei skuring. Men det var det ikke. For keeper reddet. Vanligvis ville det vært jubel for bortelaget, men denne gangen var det faktisk en dommertrio som tok fotballreglene på dypeste alvor. For Bærum-keeperen stod aldri stille på streken. Han tok et godt steg ut da Petar var i tilløpet til straffesparket, og det gjorde det mulig for ham å redde. Det så dommeren. Eller linjemannen. Eventuelt begge to. De konkluderte uansett raskt med at straffen skulle tas på nytt. Og da hadde Petar lært. Han ga aldri Bærum-keeperen en mulighet da han banket inn 1-1. Dermed unngikk Arendal tap. Men to uavgjort-kamper på rad gir dårligere poengfangst enn en seier og ett tap. Likevel, skulle det vise seg, så er det ingen grunn til å bytte bort kvaliteten som ligger i det faktum at man har et lag som nekter å tape. For da vinner man ikke alt, men man vinner til slutt.

HELT TOPP!
To strake uavgjort-kamper kan naturligvis gjøre noen av oss bekymret. Så derfor var det med uro, blant noen av oss, vi tok imot FK Tønsberg. Før kampen kunne vi finstudere tabellen. Og gruble over det faktum at vi ville nærme oss nedrykksstreken, som altså gikk midt på tabellen i 2016, uten poeng mot Tønsberg. På den annen side: Tre poeng ville kunne bety tabelltopp. Det er bedre. Men førsteomgangen var ikke noe å skrive hjem om. Og det stod 0-0 til pause. Men etter hvilen headet Petar Rnkovic Arendal i ledelsen, før Jakob Rasmussen fyrte av et skudd for historiebøkene fra 25 meter. Mot slutten av kampen kom det enda to scoringer. Så det endte 4-0. Til Arendal, som også klatret øverst på tabellen. For å bli, skulle det vise seg.

Vindbjart-Arendal_13-05-2016.jpg
Ellevill jubel etter Arendals første seier på Moseidmoen.

FREDAG 13. MED KRYDDERSMAK
Det meste ser ofte lyst ut i mai, spesielt når resultatene har vært OK – og vårt fotballag topper tabellen. Sommeren ligger foran oss – alle muligheter er åpne, det spirer og gror, sevja stiger i takt med gradestokken og badetemperaturen. Det er mye å glede seg over. Men når man runder fredag den 13. i mai så kan man ha bange anelser når terminlisten vil det slik at turen skal gå til Vennesla. Det er mye godt å si om venndøler, men det har vist seg vanskelig for Arendal å komme hjem med poeng fra Moseidmoen. Og det begynte tungt, også denne gangen. Det tok mindre enn 20 minutter før Vindbjart tok ledelsen. Arendal slet med å få spillet til å stemme på en uforutsigbar gressmatte. Dessuten er Vindbjart et godt fotballag. Det gjør det jo ikke enklere.

Men så var det altså noe med denne sesongen, da. For selv om Vindbjart startet best og fikk ledelsen, så var det likevel på tide med historiens første trepoenger på Steinar Skeies hjemmebane. Det tok bare litt tid. For Arendal klarte ikke score på store sjanser før pause. Det kan jo få noen av oss til å bite enda mer negler. Men dette laget er tålmodig. Målrettet. Og gode. Dessuten har Arendal Jakob Rasmussen – og sjelden har vi vært lykkeligere for akkurat det enn denne fredagen. Etter 65 minutter fyrte han av fra 25 meter. Det var mer enn Benjamin Boujar i Vindbjart-målet kunne håndtere denne dagen. Dermed 1-1. Og bare seks minutter senere gjentok Jakob bedriften. Dermed var kampen snudd.

Det skal innrømmes at det ble noen ulidelige sluttminutter, for dommeren la også til mye. Og klokka på Moseidmoen gikk veldig, veldig seint da Vindbjart prøvde å komme tilbake. Men de kom aldri tilbake. De kom til kort. Arendal vant. Tok tre poeng. Og jublet mer enn noensinne – på banen, i garderoben, på bussen hjem og ganske sikkert gjennom hele helgen. For seire med smak av krydder er faktisk ekstra gode!

PORS TIL PERS!
Det skulle bli mer å juble for i mai. For vi var knapt ferdige med 17. mai-feiringen før Pors kom på Bjønnes-visitt. Igjen så det vanskelig ut tidlig i kampen, for det var Pors som tok ledelsen før det var gått 10 minutter. Arendal hadde det spillemessige overtaket gjennom hele 1. omgangen, men måtte vente på uttellingen. Det måtte en pause og en 2. omgang til for å snu denne kampen også. Christian Tveit headet inn 1-1 etter 55 minutter, og det var et varsel om hva som skulle komme:

Nicolai Aas økte til 2-1 – med god hjelp fra Wilhem Pepa i forkant.
3-1 kom etter en corner som Christian Tveit fikk headet i mål.
4-1 ble notert i målprotokollen da Jakob Rasmussen – igjen – valgte å fyre av fra 25 meter. Perlescoring på langskudd i tredje kampen på rad!
Og helt mot slutten var Christian Tveit igjen frempå og satte punktum med sin tredje scoring for dagen. 5-1 ble det altså til slutt etter enda en strålende 2. omgang av Arendal.

HELT KONGE MOT ASKER!
Det begynte altså å se lovende ut i slutten av mai. Det er lett å miste bakkekontakten, da. Det er lett å miste fokus, og det er enda enklere å glemme at den eneste tabellen som virkelig teller, det er den som gjøres opp etter 26 kamper i oktober.

En god sesongstart kan mange ha, men alle vet at det kommer formsvingninger. Noen lag blir bedre og bedre, mens andre får en fallende kurve. Og alt går ikke som man tror. Det vet for eksempel Asker en del om. Forrige gang Arendal og Asker spilte i samme divisjon, så fremstod Asker som en opprykksfavoritt før sesongstart. Det endte med nedrykk til 3. divisjon i 2014. Men Asker leverte en råsterk sesong i 2015 og er tilbake i det gode selskap. Et godt lag, spesielt på hjemmebane, skal det vise seg.

Mot Arendal gikk de ut i 100. Presset, løp og kjempet. Og skapte gigantiske målsjanser på løpende bånd. Det første kvarteret av oppgjøret på Føyka stadion var den reneste enveiskjøring. Fra hjemmelaget. Mot serielederen. Men Arendal red stormen av. Asker skapte problemer for Arendal, men klarte aldri å score mål. Og når innledningsstormen la seg, så var det etterhvert Arendal som festet grepet om kampen. Det stod 0-0 til pause. Etter pause er Arendal best i alt – og de som avgjør det hele er Tobias Henanger og Jakob Rasmussen. Arendal kan reise hjem til Arendal etter å ha påført Asker det som skal vise seg å bli ett av klubbens to tap på hjemmebane i serien denne sesongen.

PÅ GRENSEN TIL ALLSANG
Vi gikk inn i juni måned, men kunne ikke hvile på laurbærene. For neste motstander var Kvik-Halden, en ambisiøs og veldrevet klubb som har kjempet i toppen av 2. divisjon gjennom mange år. Ambisjonen er krystallklar: de vil videre oppover – og da de tok turen til Arendal 4. juni, så var det ett og annet som kanskje kunne tyde på at 2016 endelig kunne bli det store gjennombruddsåret. For Kvik-Halden lå på 2. plass på tabellen. Bak Arendal. Det betyr toppoppgjør. Det betyr en klassisk «seks poeng-kamp».

Det ble egentlig aldri spennende, men veldig moro i stekende sommervarme på Bjønnes denne lørdagen. Arendal var best – og kontrollerte det meste. Wilhem Pepa ga Arendal ledelsen etter 18 minutter da han avsluttet et mønsterangrep, mens Petar Rnkovic headet inn 2-0 etter hvilen.

Arendal fikk dermed luke i toppen av tabellen. Det var ennå noen uker til St. Hansaften, men det kunne knapt se lysere ut på fotballhimmelen over Arendal enn slik det var akkurat da – i begynnelsen av juni.

Som vi nå vet: det skulle komme mer å glede seg over. Mye mer.

ØRN-ARENDAL.jpg
Mathias Trondal, Tobias Henanger, Wilhem Pepa og Ylldren Ibrahimaj

LYSTSPILL I LYSTLUNDEN
Hjemmekampen mot Kvik Halden var altså et toppoppgjør, slik tabellen så ut i begynnelsen av juni. I neste serierunde ventet Ørn i Horten. En tradisjonsrik klubb som har fristet en heistilværelse mellom 2. og 3. divisjon de siste sesongene. Før sesongen 2016 så det imidlertid vanskelig ut for de brune. Igjen var det økonomiske problemer – og igjen var det nødvendig med en ryddejobb utenfor banen. Det gjorde det vanskelig før sesongen og skulle bli enda vanskeligere i løpet av sesongen.

Derfor lå de også utsatt til, allerede i juni. For Arendal ble oppgjøret aldri verken spesielt vanskelig eller spesielt spennende. Guttene gjorde jobben, uten å briljere. De tok ut det som var nødvendig for å kunne reise hjem med tre poeng, og denne gangen var det faktisk klasseforskjell mellom topp og bunn. Det ble riktignok «bare» 3-0 til Arendal, men det var på den annen side mer enn nok til å trygge tabelledelsen. Ylldren Ibrahimaj og Wilhem Pepa (2) scoret Arendals mål.

Etter 10 serierunder kunne altså Arendal glede seg over fortsatt tabelltopp – men Notodden kom halsende etter. Det skilte bare tre peong, og det er, som vi vet, absolutt ingenting når 16 serierunder gjenstår.

KAMPEN SOM BLE SNUDD PÅ HODET
Oppgjørene mot Tippeligalagenes rekruttlag er alltid en utfordring, først og fremst fordi det er så uforutsigbart hva slags lag de stiller med. Noen ganger kan det dukke opp et rent juniorlag, mens det andre ganger kommer en spillertropp med kanskje hundrevis av kamper i Tippeligaen på samvittigheten.

Odd 2 stilte med det beste de hadde tilgjengelig da de kom til Bjønnes i 11. serierunde. Og det ble en vanskelig kamp for Arendal. Ingen scoringer før pause, og da trodde vi – forsåvidt – at det burde gå greit den siste halvdelen av kampen. Men Odd-rekruttene klarte det ingen andre hadde klart tidligere i sesongen, nemlig å score på Arendal i 2. omgang. Dermed kom Arendal under 0-1, men enda en gang viste Arendal evnen til å snu en kamp.

Og enda en gang var det Wilhem Pepa som ble den avgjørende faktoren da han headet inn to scoringer mot slutten av kampen. Det er altså ikke nødvendigvis slik at du må rage høyest over bakken for å dominere i lufta på en fotballbane. Ganske ofte handler det først og fremst om å bruke hodet…

I denne serierunden tapte for øvrig Notodden overraskende 1-4 mot Strømsgodset 2. Dermed hadde Arendal plutselig seks poengs luke til 2. plassen på tabellen.

LITT FOR LENGE I DRAMMEN
I likhet med Odd så har også Strømsgodset stått frem som en av Tippeliga-klubbene med størst suksess knyttet til utvikling av unge spillere. Det er nok å nevne navn som Martin Ødegård, Iver Fossum og Gustav Valsvik – så har vi tre eksempler fra de siste årene på unggutter som har tatt steget fra Drammen til proffeventyr i utlandet.

Derfor er Strømsgodset 2 alltid en krevende utfordring. Spesielt på «Gamle gress» – eller Marienlyst stadion som resten av landet kaller hjemmebanen til gutta fra Gulskogen. Og da serieleder Arendal kom på besøk, så nøyde ikke Strømsgodset seg med mønstre bare talentfulle unggutter. De mobiliserte også spillere som Petter Vaagan Moen, Flamur Kastrati, Thomas Sørum og Martin Rønningen Ovenstad. Blant spillere i vannskorpa til A-laget hadde de tatt med seg blant andre Christopher Lindquist og Sondre Solholm Johansen. Med andre ord: massevis av kvalitet. Enda mer talent.

I dette oppgjøret var det hjemmelaget som ville mest fra start. De skapte trøbbel for serielederen fra Arendal. Men det var Arendal som fikk det første målet. For en sjelden gangs skyld fikk Arendal straffespark i denne kampen. Som Wilhem Pepa satte inn, snaue 10 minutter før pause.

Etter 90 minutter så det ut til å bli kampens eneste scoring. Men overtidsminutter kan noen ganger være en pine. Og i Drammen denne kvelden, så var det overtidsminuttene som avgjorde poengfordelingen. For unge Knut Ahlander fikk det avgjørende sparket på ballen, for øvrig samme uken som han debuterte for A-laget, godt inn i overtiden.

Det var bittert.

På den annen side: det var fortjent, om man spør hjemmelaget og eventuelle nøytrale tilskuere. For spillemessig var Strømsgodset 2 minst like gode som Arendal. Og sure poengtap på overtid blir mindre sure når de andre resultatene i samme runde går Arendals vei. Så Arendal økte poengforspranget til syv poeng etter denne serierunden.

FORTSATT LANGT FRAM
I den siste serierunden av vårsesongen var det Fram som kom til Bjønnes. Laget vi tapte 0-2 mot i treningskampen på Bjønnes, rett før seriestart. Men det skulle bli annerledes nå, regnet vi med.

Men slik så ikke Fram det. Det var de som fikk uttelling, det var de som scoret målene. Og for første gang denne sesongen, kom Arendal under med to mål. 0-2, altså. På hjemmebane. Da ser det vanskelig ut. Selv om det er en god halvtime igjen av kampen.

Det er kanskje i slike øyeblikk man kan tenke som tidligere Haugesund-trener Jostein Grindhaug: «Taktikk er oppskrytt. Det er bare å peise på!»

Det var i hvert fall det Arendal gjorde. Og Wilhem Pepa fikk lønn for strevet etter en times spill. Og da var det bare ett mål unna poeng. Så Arendal fortsatte å peise på. Men nå scoringer blir annullert for hårfine offsider rett før full tid, ja, da er det vanskelig å beholde troen på tribunen. Heldigvis er de helhvite ute på banen mer klippefaste. Ikke minst Tobias Olsvik, som fikk inn den poengbergende utligningen på overtid. Så da dommeren blåste av kunne Arendal gå av banen etter halvspilt sesong – uten tap i serien. Det var ikke rart at noen nå for alvor begynte å snakke om at prestasjonene minnet farlig om et opprykkstog på full fart oppover! Men det gjenstod likefullt 13 serierunder. Det var fortsatt langt fram…

UAVGJORT OG INGENTING AVGJORT
Det begynte så lovende mot Moss i april. Og det var massevis av optimisme og selvtillit i laget før returoppgjøret som innledet andre halvdel av sesongen mot et Moss-lag som hadde åpenbare problemer. De var favoritter før seriestart, men fikk det ikke til på banen. Som så ofte ellers i fotballen førte det til blant annet trenerbytter. Unge Ole Martin Nesselquist fikk ansvaret for å berge stumpene for det gamle storlaget, og han kom til Bjønnes med en enkel taktikk: Ligge dypt på egen halvdel, vente på feil fra et utålmodig hjemmelag og kontre inn mål.

Det skulle vise seg at taktikken holdt. Selv om Arendal var totalt dominerende i banespill og ballinnehav, så endte det med poengdeling. 2-2 føltes som et tap for hjemmelaget og var en taktisk triumf av bortelaget. Dermed skrumpet også tabelledelsen for Arendal rett for pausen i seriespillet. Men med seks poengs luke, så var det likevel all mulig grunn til å glede seg til de 12 resterende kampene i sesongen.

GODE PÅ BUNNEN
Første seriekamp etter sommerpausen var borte mot Fløy. Og selv om det var mye igjen av sesongen, så var nedrykket egentlig allerede et faktum på Flekkerøya. De var et bunnlag. For dem som bare studerer tabellen, så burde det altså være en enkel kamp der det eneste man ikke kunne vite på forhånd var hvor stor seieren ville bli.

Slik ble det ikke.

For Fløy hadde ingenting å spille for, bortsett fra spillegleden. Uten press, men med masse lyst, vilje og ung løpskraft – så gjorde de absolutt alt de kunne for å gjøre det vanskelig for Arendal.

To kjappe Arendal-scoringer etter 35 og 37 minutter var imidlertid det som skulle vise seg å bli avgjørende denne sommerdagen på Flekkerøya. Wilhem Pepa og Ylldren Ibrahimaj gjorde det som skulle gjøres, og derfor er det i ettertid heller ingen grunn til å gruble over strålende keeperprestasjoner av Fløy-keeper Samuel Dirscher eller sjansesløseri fra våre egne. Det gikk som det skulle. Denne dagen også.

TOPPKAMP MED MER ENN TRE POENG
I løpet av en sesong dukker det rett som det er opp såkalte «sekspoengs-kamper». Når to topplag møtes, så er det pr definisjon en «sekspoengs-kamp». Derfor var det mange av oss som så frem til oppgjøret mot Notodden i begynnelsen av august med skrekkblandet fryd.

For: dersom Notodden vant, så ville Arendals serieledelse være kuttet til tre poeng. Det er ingenting. Dersom Arendal vant, ville serieledelsen til den antatt tøffeste utfordreren øke til ni poeng. Prosentregnerne blant oss kom da frem til at ni poengs ledelse på dette tidspunktet av sesongen, skulle tilsi sånn ca 80 prosent sjanse for opprykk – dog uten hjelp fra Norsk Regnesentral som avisene gjerne støtter seg til når de skal begi seg i kast med noe så komplisert som prosenter.

Det ble tett. Det ble jevnt. Det ble spennende. Men Marius Andersen meldte seg veldig tidlig på. Etter bare seks minutter fikk han den avgjørende foten på ballen, den som ga Arendal 1-0. Og Arendal var klart best. Frem til pause. Det så veldig, veldig greit ut.

Men etter hvilen endret kampbildet seg. Arendal ble først og fremst opptatt av å forsvare ledelsen. Notodden overtok ballbesittelsen. Uten å skape klare målsjanser. Før helt, helt mot slutten. På overtid. Alene med Jostein Aaland. Alt så ut til å rakne da. Men Jostein Aaland ville det annerledes. Han reddet mesterlig. Han holdt nullen. Og Arendal økte til ni poengs ledelse. Et fantastisk utgangspunkt for høsten. Eller som trener Knut Tørum sa det lakonisk etter kampen. – Ingenting er avgjort. Men jeg ville heller vært i vår posisjon og lede med ni poeng, enn jeg ville vært i Notoddens posisjon og ligget ni poeng bak.

Noen ganger er selvfølgeligheter nødvendige. Bare man ikke tror alt er avgjort. For det var det ikke. Ennå.

VI TAPER ALDRI!

Jubelbruset etter seieren mot Notodden la seg raskt. For neste kamp var en vanskelig bortekamp mot Bærum. I vårsesongen berget Arendal uavgjort på hjemmebane – i en kamp som veldig fort kunne vært tapt. Og Bærum var blant klubbene som forsterket mest i løpet av sommerens overgangsvindu. Klubben som for bare et par sesonger siden nesten rykket opp til Tippeligaen, ville ikke gi opp kampen om å rykke opp igjen til Obosligaen ennå. En seier mot Arendal ville definitivt være et avgjørende bidrag for å holde liv i en veldig optimistisk comeback-plan på høsten.

Bærum-kampen ble akkurat så vanskelig som fryktet. Dessuten leverte Arendal en svak førsteomgang. Det var derfor ikke helt ufortjent at det var Bærum som tok ledelsen. Men Arendal har snudd kamper før denne sesongen, og med 20 minutter igjen av kampen fikk Arendal endelig uttelling for å ha overtatt banespillet. Supersigneringen Rasmus Lynge Christensen bragte balanse i stillingen og man ante en sluttspurt. Så fikk Ylldren Ibrahimaj sitt andre gule kort for dagen – og optimistene blant oss nøyde seg med å håpe på ett poeng. Pessimistene orket sannsynligvis ikke å følge med på innspurten.

Men det burde de gjort. For Jakob Rasmussen var ikke spesielt opptatt av hvor mange Arendal hadde på banen. Han var opptatt av hvor mange baller Arendal kunne plassere bak Bærum-keeperen. Og han gjorde tanke til handling i det 77. minutt. Arendal hadde snudd kampen – med en mann mindre på banen!

Likevel var det ikke nok. For på overtid kommer Bærum seg heldig gjennom og får satt inn 2-2. Poengdeling. Ingen katastrofe, men en skuffelse der og da. På den annen side: Ingen andre lag i de tre øverste divisjonene i norsk fotball kunne på dette tidspunkt av sesongen slå seg på brystet som ubeseiret i serien. Arendal kunne. Og selv med overtidsmål i mot er det befriende deilig å ha denne følelsen: Vi taper aldri!

BLÅTT TIL LYST!

FK Tønsberg på bortebane var neste utfordring. Basert på resultatene så langt i sesongen, var naturligvis Arendal åpenbare favoritter. Men etterhvert melder det seg jo en tanke om at før eller senere snubler alle lag. Før eller senere tar man for lett på oppgaven, før eller senere får man ikke uttelling på en eneste sjanse – og motstanderen kan score et heldig mål. Slik er fotballen – og det er derfor så mange av oss elsker spillet. For vi vet aldri. Vi kan håpe og tro. Men aldri være sikre – før kampen.

Men mot FK Tønsberg ble det egentlig aldri spennende. Det var på ingen måte noen overkjøring, men samtidig satt vi hele tiden med følelsen av at Arendal hadde et ekstra gir – om det skulle bli nødvendig. Men det ble det aldri. Supersigneringen Rasmus Lynge Christensen ga Arendal ledelsen 1-0 før pause, før toppscorer Wilhem Pepa fastsatte sluttresultatet til 2-0 med en klassisk goalgetter-avslutning i det lengste hjørnet fra litt skrått hold etter hvilen.

Arendal stilte for øvrig i helblått, for anledningen – men «bluesen» ble altså igjen i Tønsberg.

STORMER MOT NYE MÅL

Det nærmet seg slutten av august da Arendal tok imot Vindbjart på Bjønnes stadion. Seieren på Moseidmoen i mai var kanskje en av årets aller viktigste og beste, men samtidig er Vindbjart alltid et lag som kan skape trøbbel for sine motstandere, så å si uavhengig av nivået på motstanderne. Derfor hevdet Vindbjart-trener Steinar Skeie gjentatte ganger i løpet av sesongen at hans lag var det laget med høyest toppnivå i avdelingen. Det kunne det ikke være tvil om, mente han – selv om noen kanskje ville antyde at tabellsituasjonen fortalte en litt annen historie.

På den annen side: Vindbjart er definitivt ett av lagene som svinger mest i prestasjoner og resultater. Sannsynligvis kan mye forklares med høyrisiko-stilen de forsøker å dyrke. Noen ganger blir det festfotball. Men når de ikke lykkes, så ender det i sviende nederlag.

Men i oppgjøret på Bjønnes, så var egentlig aldri Vindbjart i nærheten av Arendal. Hjemmelaget var best i alt, og selv om det «bare» ble 2-0, så var det en sjeldent ydmyk Steinar Skeie som oppsummerte nederlaget overfor Fædrelandsvennen etter kampen:

– På vårt beste vet vi at vi er gode, og jeg har sagt at vi er best i divisjonen på vårt beste, men det blir selvfølgelig vanskelig å si det nå, erkjente han – og resten av høsten konstaterte han, lenge før alle andre, at opprykket allerede var i boks for Arendal.

BUNNSOLID AV TOPPLAGET

Pors er et lag Arendal har møtt i flere sesonger i 2. divisjon. Det er et lag Arendal har heldige seire mot – men også overraskende tap. Som i treningskampen på Myra før sesongstart. Det var en kamp hvor Arendal var klart best – men Pors klart mest effektive. Det var en kamp Arendal lærte mye av, blant annet når det gjelder å luke bort unødvendige baklengsmål. I vårsesongen ble det på mange måter en enkel seier på Bjønnes – til tross for at Pors ledet til pause.

Men så langt ute i sesongen, og med såpass stor kvalitetsforskjell på lagene – om vi skal tro tabellen, så fremstod dette oppgjøret først og fremst som en ny potensiell snubletråd. Det var et oppgjør som skulle vinnes. Selv om Pors fikk lov å ha ballen mest i de innledende minuttene, så brukte ikke Rasmus Lynge Christensen mer enn 10 minutter på å sette inn den første scoringen. Deretter var det på sett og vis mer spenning om antall mål enn om hvem som skulle vinne oppgjøret.

Det endte 3-0 til Arendal. Og enda en potensiell snubletråd ble passert med god margin.

DE UOVERVINNELIGE

Med seks kamper igjen av sesongen hadde Arendal ni poengs ledelse til nærmeste utfordrer. Da kan mange tenke at opprykket er et faktum. Men jobben må gjøres. Uansett. Og neste hinder var Asker hjemme på Bjønnes. Et lag med stort potensial, noe de også viste i vårsesongens oppgjør på Føyka. De gjorde det ordentlig utrivelig for Arendal å være på besøk de første 20 minuttene, men etterhvert løp de fra seg og Arendal kunne reise hjem med tre poeng. Nær sagt som vanlig.

Likevel: Det var ingen som trodde på en lett kamp på Bjønnes. Før avspark. Men Arendal gikk ut i et drepende tempo – og var i tillegg effektive. Dermed stod det 3-0 allerede etter en halvtime. I realiteten var kampen avgjort, selv om Asker aldri ga helt opp. Til slutt endte det med solide 5-1 og enda tryggere tabelledelse.

FEST UNDER FESTNINGEN

Kvik Halden så ut som et topplag i vårsesongen. Men de falt sammen i løpet av sommeren og skulle få det stadig vanskeligere utover høsten. Men på eget gress har de i mange sesonger vært vanskelige å slå. Og da Arendal gjestet Halden i september hadde det regnet tungt, matta var våt og gresset ujevnt. Det tilsa en slitekamp.

Og det ble det. Kvik Halden visste at de kjempet for å overleve i divisjonen. Men de viste også hvorfor 2016 ble en tung sesong for dem. For de klarte aldri å utnytte ballinnhavet til å skape store målsjanser. Og de var sørgelig løsslupne foran eget mål. Dermed kunne Arendal for andre kamp på rad gå av banen med imponerende fem mål scoret, mens motstanderen måtte nøye seg med en ball bak Jostein Aaland.

Dersom alle andre resultater hadde gått Arendals vei denne helgen, kunne faktisk opprykket allerede vært i boks. Men slik ble det ikke. Dermed ville hjemmekampen mot Ørn helgen etter kunne bli den avgjørende jubelkampen i 2016.

EN GOD HISTORIE

Over 1600 ante at det lå an til fotballhistorie i Arendal da Ørn kom på Bjønnes-besøk 1. oktober. Fire serierunder gjenstod og Arendal trengte bare ett poeng på de fire siste for at opprykket i praksis skulle være sikret. Ørn var samtidig, sammen med Fløy, blant de desiderte bunnlagene. Økonomiske problemer hadde i tillegg bidratt til at laget ble ytterligere svekket utover sesongen.

Alt var klappet og klart for et historisk opprykk.

Og det ble en historisk jubeldag for fotballen i Arendal. Til slutt vant Arendal hele 6-1, og det uten at laget egentlig viste seg fra sin aller beste side. Men de var gode. Mer enn gode nok. Og da tre serierunder gjenstod fantes det altså ingen fotballteori i verden som kunne frata Arendal seriemesterskapet – og det historiske steget opp i norsk toppfotball!

NEDTUR ETTER TIDENES OPPTUR

Med opprykket i boks gjenstod det egentlig bare ett sportslig mål for sesongen: Å gå ubeseiret gjennom serien.

De tre gjenstående motstanderne kjempet alle om å beholde plassen i 2. divisjon. Odds rekruttlag på bortebane var første hinder og ingenting tydet på at Arendal manglet motivasjon: bare 46 sekunder etter avspark ledet Arendal etter strålende samarbeid mellom Ylldren Ibrahimaj og Wilhem Pepa – en angrep som gjerne kan inngå som grunnkurset i effektive kontringer.

Spillemessig fortsatte Arendal i samme stil. Men effektiviteten var tilsynelatende oppbrukt i det første spilleminuttet. Og få minutter før pause fikk Arendal også en smekk som straff for å ta litt for lett på det i bakre rekker. En i utgangspunktet ufarlig situasjon ble aldri avklart, og til slutt endte det med at ballen ble spilt i beina på en Odd-angriper. Alene med Jostein Aaland gjorde han ingen feil – og dermed stod det 1-1 da lagene gikk til pause.

Et kvarter ut i 2. omgang satte Viktor Lövgren inn 2-1, og dermed burde jo den ubeseirede rekken av kamper vært i boks. Men slik gikk det altså ikke. To nokså kjappe – og selvfølgelig – unødvendige Odd-scoringer ga hjemmelaget 3-2. Og Arendal måtte for første gang i sesongen 2016 gå poengløse av banen.

GULLGUTTENE!

Årets siste hjemmekamp var mot Strømsgodset 2. Drammenserne gjorde det vanskelig på «Gamle gress» i sommer, men da klarte Arendal å ta med seg ett poeng hjem. Arendal-kampen var nok siste mulighet for Strømsgodset til å holde sitt 2.-lag i divisjonen, men et revansjesugent Arendal-lag ga dem egentlig aldri en mulighet.

Det ble en målfest der Arendal var førende gjennom hele kampen. Sluttresultatet ble 5-3 – og de tre baklengsmålene må sees på som en symptom på at seieren aldri var truet. Og etter kampen var det dessuten utdeling av det synlige beviset på at Arendal i 2016 ble seriemester i 2. divisjon avdeling 4 – da Agder fotballkrets overrakte pokalen, riktignok 14 dager etter at alt var avgjort. Samtidig kunne altså Arendal Fotball si farvel til «gamle Bjønnes» uten tap på hjemmebane i serien i 2016-sesongen. Neste sommer gjenåpner stadion i ny drakt og med nytt navn. Da er fasilitetene helt annerledes, både for spillere og publikum, når Arendal kan ønske velkommen til Obosliga-spill på nye Norac stadion!

VANT TIL Å VINNE!

Jubelsesongens siste kamp ble borte mot Fram Larvik – ett av lagene mange før sesongen trodde ville være med helt i toppen. Men Larvik-laget fikk en litt ujevn sesong og klarte aldri å melde seg på helt i teten. Samtidig klarte de stort sett å holde seg på øvre halvdel av tabellen, slik at de hadde kurs mot den nye, spissede 2. divisjonen i 2017.

Fram var på trygg grunn før siste serierunde og Arendal hadde allerede mottatt seriemester-pokalen. Sånn sett var det ikke all verden å spille om, men Arendal gjorde det de kunne for å skape underholdning til siste slutt. Seriemesteren dominerte banespillet og viste med all mulig tydelighet at det ikke er helt tilfeldig at det i 2017 er divisjonsforskjell mellom lagene. 4-0 ledet Arendal da det gjenstod ca 20 minutter.

Og kanskje avsluttet Arendal sesongen litt tidlig – for helt mot slutten av kampen klarte Markus Naglestad å få inn to mål og dermed passerte Fram-spissen også Øyvind Gausdal som toppscorer i avdelingen. Så alle hadde noe å ferie da lagene gikk av banen med 4-2 til Arendal.

Arendal-guttene satte seg på bussen og dro rett på idrettsgalla i Sparebanken Sør Amfi – der de fikk velfortjent hyllest av et feststemt idrettspublikum. Det hele ble enda festligere – og enda mer fortjent – da idrettsgallaen ble avsluttet med at styreleder Jan Sigurd Otterlei ble tildelt årets hederspris for sin langvarige innsats for å løfte både håndball og fotball i regionen. Et mer treffende punktum for en fantastisk sesong kunne man vel knapt tenke seg.

Nå ser vi frem til at eventyret fortsetter!

Annonse: